Det er så rart at det er så lite som skal til før man føler seg fra snygg til stygg. En liten morsom kommentar eller en urenhet som vanligvis ikke pleier å være der. Men så føler man seg så overflatisk i tillegg til tankene som flyter forbi deg. Jeg er stygg. Det kan være en dårlig dag som ødelegger tankene dine. Du lar deg ekstra irritere over en liten feil, som bare deg selv lar seg lure. Hvis du har noe i ditt ansikt som du føler alle kan se, alt fra urenhet eller tørrhet, så lar du deg påvirke med å snu deg vekk hele tiden. Mennesker som ikke klarer å se et menneske i øynene når de snakker, er som vanligvis litt usikker. Men det kan være usikkerhet som lar deg passere for en dag, eller det kan være varig usikkehet som er veldig vanlig i unges og voksnes liv. Men for meg, så kan min usikkerhet også komme hvis jeg føler jeg ikke er gjennomført. Er klærene på min kropp noe som ikke reflekterer meg, lar jeg meg irritere over at jeg ikke ser bra ut. Og du tror alle ser det. At alle ser at jeg burde hatt en annen bukse til den toppen. At jeg burde tatt bedre vare på huden min. Og jeg burde spise bedre og trent bedre. Men det er bare du som ser det. Det er du som ser forandringene for hver dag, og vet forskjellen fra om man har fått en ny fregne eller en nyinnebygd urenhet. Ingen andre. Man må bare si til seg selv at man er pen, så går det bra. Og da tenker man ikke for mye på ting som ingen andre tenker på. Men da føler man at man med en gang er overflatisk. Jeg vil gjerne finne den sammenhengen av usikkerhet og overflatisk, som gjør deg til sikker og ikke bryr seg.
Sarah/
Og av alle de forskjellige guttene jeg har våknet opp ved siden av etter en heftig kveld på byen, må dette være den kjekkeste; 
(jada. fint å pose i speilet)
