en gang må man bli voksen

I dag har jeg tenkt mye på hva jeg skal bli og hva jeg skal gjøre etter vidergående. Selv ingen vet vel hva de kommer til å bli helt sikkert på grunn av forandringer i livet. Du må enten ta konsekvenser over dine handlinger, eller du forandrer mening. Jeg tenkte jeg skulle jobbe et år etter vidergående for å tjene opp penger til studielivet. Men som min far sa i dag, og Malins far sa for en god stund siden- man blir penge griske og får ikke til å spare. Det blir gøy med masse penger. Du tjener og ser bare penger, men likevel bruker du det opp fordi det er så godt å leve godt økonomisk. Og det blir i tillegg vanskeligere å komme seg i skolearbeid igjen. Jeg vil heller da ta et år i Stockholm, der jeg går på skole for mer kreative fag som reklame, grafisk design osv. Jeg er flinkere til å bruke den kreative delen av hjernen min, enn den andre siden. Det forklarer 3'er i standarkarakter i matte. Med å gå et år i Stockholm, i Sverige der jeg føler meg mest hjemme, vil gi meg erfaring,insprasjon og med å finne ut om er noe for meg. Og jeg får ikke minst være i en storby og la klærene som faller på min kropp være akkurat som jeg vil.

Deretter vil jeg, hvis det er noe for meg, dra til London å studere. Jeg vil studere på Kingston University med å ta samme fag som i Stockholm. Jeg kan selv velge om jeg vil ta Mastergrad, men det innebærer å være i London i 3 år. Da kan jeg ikke ha hjemme lengsel og jeg må legge hundre prosent i dette. Jeg vil selfølgelig reise med Malin. Malin kommer til å reise uansett. Dette er noe hun vil. Men om jeg vil ta et år eller flere, må komme når jeg kommer til det punktet. Jeg er så redd for engelsken min. Men selv jeg vet at etter en måned så har du byttet morsmålet til engelsk. Men jeg tenker på skriften min, og om fagene vil bli vanskeligere på denne måten. Men jeg må i tillegg ha jobb på siden av skolen. Det er viktig å klare seg økonomisk når man studere. Jeg vil ta opp lån, men jeg må jo klare å gi meg selv mat og drikke, og betale for leie. Og i London er ikke leien akkurat lav. Jeg er redd meg og Malin vil ende opp i en mørk leilighet med ingen dør. Men det vil jo ikke skje, men hva om. Alle tenker hva om. Du blir redd av å tenke på at du skal ut i den store verden uten mor og far som lager mat til deg når du kommer hjem. Jeg kan jo absolutt lage mat. Men du skal klare deg selv økonomisk og du skal klare å ikke føle deg alene i en storby. Det er da du tenker på slike ting du verdsetter din familie og den lille byen du kommer fra. Men smått er ikke godt. Ikke godt nok for meg. Jeg vil ut i verden og gjøre mine feil og lære og bli noe. Jeg vil føle meg som noe. Jeg vil nok ikke bli noe på den måten, men med at du får noe til som gjør deg selv stolt på en minimal måte eller en større måte, vil gjøre deg selv til noe.

Sarah/