"Uvitenhet er drivhuset der de forferdeligste blomster gror"

Jeg følte meg utrolig smart igår da jeg faktisk begynte å lese en bok. I 10'ende var jeg en lesehest, nå har jeg ikke lest på lenge.

Boken jeg begynte å lese heter "Maskeblomstfamilien" og er skrevet av Lars Saabye Christensen. Geniale forfatteren. Trenger jeg å si noe mer enn Beatels, Halvbroren og Modellen? Men blant alle hans bøker jeg har lest, er Maskeblomstfamilien den beste. Faktisk så er Maskeblomstfamilien den beste boken jeg noen gang har lest. Da jeg leste så mye i 10'ende leste jeg denne boken sånn ca mange ganger. Den er så spesiell. Jeg skjønte ikke så mye den første gangen jeg leste boken, men etter jeg hadde lest den noen ganger, og diskutert innholdet med min venninne Linn, skjønte jeg mer av den. Men fortsatt får jeg aha opplevelser når jeg leser boken. Det er noe av det som er spennende.

Siden det var en stund siden jeg hadde lest boken (bøker generellt egentlig), synes jeg det var på tide og lese den. Det var godt å lese litt. Jeg merker også at jeg trenger å bli litt flinkere i norsk, og da hjelper det å lese. :)

Boken handler om Adrian. Adrian er en merkelig gutt. Du følger han gjennom deler av hans oppvekst. Boken har en helt forferdelig handling, og du blir lett revet med. Uten å røpe for mye så kan jeg si at du absolutt burde lese denne boken, hvis du ikke allerede har gjort det. Virkelig.

Mitt spørsmål til dere er som føger:

1. Hva er din favorittbok?

2. Hvis du har lest Maskeblomstfamilien, hva synes du om den?

/malin.