jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg tørr å legge ut bildene, men samma det. Dette er meg og Malin i 1kl. Dvs et år siden. Jeg kan ikke tro det. Vi har forandert oss ubeskrivelig (håper jeg). Men det er ikke før du ser over gamle bilder og tenker tilbake, hvor mye du har forandret deg. Det er jo utrolig,. Der står vi på badet til Andreas gamle leilighet og tar bilder av oss selv med truttmunn eller med tunga ut. Speilet reflekterer sånn at vi kan se oss selv på kamerats skjerm. Blir bildet bra. Det trodde vi den gang ja. Alle har sine perioder. Der jeg fikk ''litt for mye sminke-tror jeg er noe'' perioden i 1kl tydeligvis. Det verste er at jeg ikke har sett det før nå. Har alltid følt jeg var jenta som ikke var sånn, men aai der tok jeg feil. Får håpe jeg ikke er enda sånn, da hadde det jo vært flaut.
Det beste er kanskje at om 1 år til, kommer jeg til å le av meg selv nå. Hva tenkte jeg på?!
Lurer på om jeg kommer til å forsette sånn for hvert år som går til jeg dør. Men det er vel bare slik i denne slags livsperiode der man forandrer seg veldig og fort. Jeg føler meg i tillegg voksen når jeg ser bildene, men det er jo latterlig. det må jeg vokse meg mer til, for håpe det ikke er så lenge til. Men jeg har en teori i mitt hode at når mitt oransje hår har vokst ut, og min blonde periode er ferdig, så har jeg blitt voksen. Men med denne farten, må jeg nok vente til jeg er 30 før jeg er helt voksen og oransj.
Sarah.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar